Å stå ved utgangsdøren og hilse på menigheten etter en
gudstjeneste kan avstedkomme mange interessante kommentarer. Historien
forteller at da menighetens nye prest sto der etter sin første gudstjeneste,
kom en eldre dame og trykket hånden hans hjertelig og lenge: «De aner ikke hva
prekenen betydde for meg idag,» sa hun. «Den var som vann for en som holder på
å drukne.»
Visst var det godt ment av den hyggelige damen, men det ble så
galt...
Jeg smiler av den muntre historien, og oppdager samtidig at den også
aktualiserer et par problemstillinger for meg, som forkynner. Her er én:
Kan jeg risikere at min forkynnelse faktisk mer blir som «vann for
en som holder på å drukne» enn enkel og konkret hjelp til å «koble seg på
Herren» i det virkelige og iblant krevende livet man lever?
Den største utfordringen vi som predikanter står overfor er kanskje
at vår forkynnelse fort blir abstrakt. Den kan være både from og teologisk
korrekt, men er krevende å lytte til - den når ikke inn. Abstrakte ord og vendinger forutsetter nemlig at
tilhørerne selv kan anvende dem og omsette dem i sitt eget liv.
Kanskje abstraherer vi fordi vi ikke kjenner tilhørerne godt nok?
Deres hverdag, tankesett, kultur og tiden de/vi lever i?
Mangelfull innsikt i
tilhørernes verden kan lett føre til at vi ikke klarer å benytte
tilknytningspunktene i deres liv. Språket vi bruker kan bli vanskelig å
relatere til hverdagen og livet.
Siden min oppgave som forkynner er å formidle og gi hjelp til
anvendelig Jesustro, er
jeg bindeleddet mellom to brennpunkter, som i en ellipse. Det ene
brennpunktet er Bibelens budskap som skal formidles. Det andre brennpunktet er
tilhøreren. Skal vi makte oppgaven med å koble disse to, er det avgjørende
viktig at vi kjenner begge godt.
Seminaret i Staffeldtsgate fokuserer på begge disse brennpunktene.
Fordelen med å samles til dette seminaret er at vi alle bærer med oss erfaring
vi kan dele med hverandre. Og blant de spennende temaene det undervises i er
for eksempel: «Forkynnelse i en
postmoderne tid. Muligheter og utfordringer.» og «Hvordan brukte Jesus sin samtid
når han forkynte?»
Per Reinert Eriksen
høgskolelektor
NLA Høgskolen Staffeldtsgate
Faglige og sosiale smakebiter fra dagliglivet ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate
Den største utfordringen vi som predikanter står overfor er kanskje
at vår forkynnelse fort blir abstrakt. Den kan være både from og teologisk
korrekt, men er krevende å lytte til - den når ikke inn. Abstrakte ord og vendinger forutsetter nemlig at
tilhørerne selv kan anvende dem og omsette dem i sitt eget liv. 
Seminaret i Staffeldtsgate fokuserer på begge disse brennpunktene.
Fordelen med å samles til dette seminaret er at vi alle bærer med oss erfaring
vi kan dele med hverandre. Og blant de spennende temaene det undervises i er
for eksempel: «Forkynnelse i en
postmoderne tid. Muligheter og utfordringer.» og «Hvordan brukte Jesus sin samtid
når han forkynte?» 
