Vann til druknende eller til tørstende?

Nå nærmer Forkynnerseminaret 23. september seg med stormskritt, og det får meg til å tenke på Per Reinerts tankevekkende innspill.  Jeg tror alle som taler og holder andakter stadig må - eller bør! - sloss med, øve, bli bevisstgjort og utfordret på å unngå grøftene.

Vi prøver å bevisstgjøre hverandre etter beste evne her ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate. Flere hoder tenker jo bedre enn ett. Derfor gleder jeg meg sånn til Forkynnerseminaret. Her er jeg (Tove Rustan Skaar) i ivrig diskusjon med kollega Torleif.

Det kan være fort gjort å bare bli opptatt av det ene punktet i elipsen og glemme det andre. Vårt kall er å holde sammen det bibelske og det livsnære, det praktiske og det læremessige, det sanne og det engasjerende. To bein å gå på.

 

Når en av landets beste kristne formidlere, Egil Svartdal, deler raust fra sin "verktøykasse" får vi tanker og konkrete tips, og vi blir utfordret til å bruke dem.

For dere som jobber med barn: vær obs på timene med Henrik Guii-Larsen, erfaren og spenstig  barnekonsulent i ACTA ,barn og unge i Normisjon. Å "treffe" barn med det beste budskpet er viktigere enn noen gang! Og ikke  det letteste antagelig. 

Så var det barna da... Hvor mange av oss har vel ikke møtt med dette når vi prøver å fortelle barn noe vi mener er viktig? Barneforkynner Henrik Guii-Larsen vet heldigvis råd. FOTO: STOCAKVAULT

Når livets vann, det levende Guds ord, når fram til den tørstende uansett alder eller livssituasjon, da skjer en nyskapende forvandling! 

God helg!

Hilsen fra

Tove Rustan Skaar

Førstelektor

NLA Høgskolen Staffeldsgate 

Slik bruker vi fritiden mellom forelesningene

SLOTTSPARKEN: 1 minutts gange unna

LITTERATURHUSET: Debatter, boklanseringer og kafe fire minutters gange fra skolen.

BOGSTADVEIEN: 5 minutt å gå til Oslos beste handlegate

AKER BRYGGE: 15 minutt unna.

AKER BRYGGE: 15 minutt unna.

TJUVHOLMEN: Kun 15 minutter til det New York Times mener (tro det den som kan) er verdens 13. mest spennende reisemål i 2013 . I bakgrunnen ser vi Astrup Fernly-museet og en liten badestrand.

Gode minner fra semesteret som gikk

STUDENTENES SEMESTERFEST:  Anne-Margrete Saugstad fant seg godt til rette bak trommene, på studentenes semesterfest i vinter

LINSTOWS GATE 3: NLA Høgskolen sett fra lunsjen i Slottsparken en varm sommerdag.

STUDENTENES SEMESTERFEST: Klassiskeren I shot the sherif har sjelden hørt bedre ut. Asbjørg beviste nok en gang at hun kan mer enn å holde orden på administrasjonen.

KLASSISK KONSERT: Med enkel eleganse fremførte Sigrid Eline Joseeh Haydns Concerto i C-dur på Klassisk forums konsert i april.

GJENFORENING ETTER PRAKSIS: Vi feiret en vellykkt praksisperiode med boller, saft og cottage cheese i felleslunsjen

VIKEN FOLKEHØGSKOLE: Det ble gledelig gjensyn med Viken fhs da NLA Staffeldtsgate-studentene promoterte Musikk, menighet og ledelse der i februar. På en helg samlet Ingrid (til venstre) sammen fullt band, sydde sammen lovsangsopplegg og fremførte det hele med stålkontroll da søndagskvelden kom.

FROKOST MED LAGET: Denne vinteren startet Laget opp spleisefrokost i kantina hver torsdag morgen klokken 8.

VIKEN FOLKEHØGSKOLE:

TAKKET FOR SEG: Jan Gossner gir seg på topp etter å ha vært rektor og viserektor for NLA Høgskolen Staffeldtsgate.

SANGEKSAMEN: Scenevante Camilla Pedelino Ek tok pusten fra publikum med sin eksamenskonsert.

FORKYNNERSEMINARET 2013: Høgskolelektor Per Reinert Eriksen og førstelektor Tove Rustan Skaar kunngjorde nytt forkynnerseminar til høsten.

KLASSISK KONSERT: Minst like vanskelig som komponistens navn Jan Pieterzoon Sweelinck er verkene hans, men Knut Stavseth tok det hele på strak arm med lynraske fingre.

GJENFORENING ETTER PRAKSIS: Ingebjørg og Birgitte koste seg med hveteboller.

STUDENTENES SEMESTERFEST: Det ble ikke spart på noe.

FELLESLUNSJ: Alltid like spenennde å se hva Reidun har funnet på av gratis kos til torsdagslunsjen.

UTDANNINGSMESSA I SPEKTRUM: Sarah og Fredrik var arkitektene bak den mest hjemmekoselige standen i hele sprektrum.

DA SØKERTALLENE BLE KJENT: Vi feirer de 593 søkerne til den nye bacheloren i Økonomi og administrasjon med kake. Gleder oss veldig til høsten! Fra venstre: viserektor Jan Gossner, programansvarlig Cathrine Borgen og studieleder Stephen Reid.

SMAKEBIT PÅ ØK/AD: En engasjert fagansvarlig Magne Supphellen foreleste for kommende søkere og andre interesserte i februar.

SANGEKSAMEN: Stavangerjenta Tine Suman Hodne avrundet alle musikkeksamene i mai med vestlandstema i sin stemningsfulle konsert.

Dette venter oss ved semesterstart

Slottsparken er både skolevei og lunsjsted for studenter og lærere ved NLA Staffeldtsgate. Bildet er tatt et steinkast unna høyskolen.

Bakgården er vasket og malt for å sette prikken over i'en på de solfylte pausene i august.

Det er mye historie i disse veggene her. Vi gleder oss til alle de nye studentene kommer og setter sitt preg på høyskolen.

 Inngangspartiet ved Linstows gate 3. Nå mangler bare studentene.

Vann til en som drukner

Å stå ved utgangsdøren og hilse på menigheten etter en gudstjeneste kan avstedkomme mange interessante kommentarer. Historien forteller at da menighetens nye prest sto der etter sin første gudstjeneste, kom en eldre dame og trykket hånden hans hjertelig og lenge: «De aner ikke hva prekenen betydde for meg idag,» sa hun. «Den var som vann for en som holder på å drukne.»

Visst var det godt ment av den hyggelige damen, men det ble så galt...

Jeg smiler av den muntre historien, og oppdager samtidig at den også aktualiserer et par problemstillinger for meg, som forkynner. Her er én:

Kan jeg risikere at min forkynnelse faktisk mer blir som «vann for en som holder på å drukne» enn enkel og konkret hjelp til å «koble seg på Herren» i det virkelige og iblant krevende livet man lever?

Den største utfordringen vi som predikanter står overfor er kanskje at vår forkynnelse fort blir abstrakt. Den kan være både from og teologisk korrekt, men er krevende å lytte til - den når ikke inn. Abstrakte ord og vendinger forutsetter nemlig at tilhørerne selv kan anvende dem og omsette dem i sitt eget liv. 

Kanskje abstraherer vi fordi vi ikke kjenner tilhørerne godt nok? Deres hverdag, tankesett, kultur og tiden de/vi lever i? 

Mangelfull innsikt i tilhørernes verden kan lett føre til at vi ikke klarer å benytte tilknytningspunktene i deres liv. Språket vi bruker kan bli vanskelig å relatere til hverdagen og livet.

Siden min oppgave som forkynner er å formidle og gi hjelp til anvendelig Jesustro, er

jeg bindeleddet mellom to brennpunkter, som i en ellipse. Det ene brennpunktet er Bibelens budskap som skal formidles. Det andre brennpunktet er tilhøreren. Skal vi makte oppgaven med å koble disse to, er det avgjørende viktig at vi kjenner begge godt.

Seminaret i Staffeldtsgate fokuserer på begge disse brennpunktene. Fordelen med å samles til dette seminaret er at vi alle bærer med oss erfaring vi kan dele med hverandre. Og blant de spennende temaene det undervises i er for eksempel: «Forkynnelse i en postmoderne tid. Muligheter og utfordringer.» og «Hvordan brukte Jesus sin samtid når han forkynte?»

Per Reinert Eriksen

høgskolelektor

NLA Høgskolen Staffeldtsgate

Noe å kose seg med i sommersolen

NLA Staffeldtsgate-professor Torleif Elgvin publiserte nylig artikkelen 'Jesus mellom kirke og synagoge' i Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap.  

Her viser han at nytestamentet og tidlig kristen tradisjon setter tydelige spor i synagogen i de første århundrer. Kirke og synagoge er gjensidige avhengige av hverandre og påvirker hverandre. Begge profilerer sin egen identitet i møte med 'hovedkonkurrenten'. 

Til en av verdens fremste skriftrulleksperter å være, er Torleifs artikkel både lettlest og poengtert. Kolleger ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate anbefaler på det varmeste!

Hva tenker du om jødedommens kristne røtter? Si din mening i kommentarfeltet under.

Skjer det noe når vi forkynner?

Jeg tror det er flere enn meg som iblant stiller seg det spørsmålet etter en andakt, tale eller bibeltime. Gjør det noen forskjell? Går tilhørerne hjem og gjør det de har hørt? Har det skjedd en berøring som får følger i livet?

Spørsmålene kan tas enda et hakk lenger: kan vi si noe om hva som skal til for at mennesker følger Guds kall og virkeliggjør hans vilje?

Ja, vi kan si det viktigste med stor sikkerhet: Det er bare Guds hellige ånd som kan skape forvandling, gi nye hjerter og en livsførsel som samsvarer med læren.

 Derfor trenger alle som formidler Guds ord å be selv og la andre be for seg. Vi trenger først og fremst et lyttende øre: hva vil Ånden ha fram?

Men alt er ikke sagt med dette. Både erfaringen og bibelordet viser oss at det ikke er likegyldig hvordan vi forkynner. Kanskje trenger vi å øve oss på å snakke praktisk, enkelt og livsnært, slik som Jesus? Eller trenger noen rett og slett å få inspirasjon til å formidle verdens viktigste budskap så godt som mulig?   

Kanskje trenger vi mer kunnskap om ”tidsånden” – ikke for å fordømme den, men for å bedømme og utnytte den. Hører folk etter og kan de huske det vi har sagt? Det går an å lære noe om dette.

Gode nyheter fortjener god formidling! De fleste har noe å lære. Å være sammen og arbeide med dette burde være vel anvendt tid!

Tove Rustan Skaar

Arrangør og førstelektor

NLA Høgskolen Staffeldtsgate